Jeg vurderer: Kriminalitet

Del dette:

Definisjoner og varianter

Kriminalitet kan bety mye forskjellig.

En bankraner vil naturlig vis forstå selv at han bedriver kriminalitet, men vil et barn som fyller toalettet med q-tips forstå at det bedriver miljøkriminalitet?

Sannsynligvis ikke.

Ikke ser vi på barn som kriminelle heller. Dette er bestemt ved norsk lov ved at vi som samfunn har definert den kriminelle lavalderen til å være 15 år.

Dette betyr ikke at barn ikke kan utføre straffbare handlinger, men de kan ikke bli formelt straffet for handlingene på samme måte som de som er over 15 år gamle.

I tilfeller hvor barn utfører kriminelle handlinger vil det heller være andre tiltak som vil gjennomføres. Et eksempel kan være at barn får redusert sin bevegelsesfrihet, noe som sannsynligvis vil oppleves som straff for barnet uansett.

Barn med kjetting rundt føttene

Tilbake til bankraneren.

Han vil sannsynligvis forstå godt selv at det å rane en bank ikke er helt innenfor storsamfunnets formelle normer. Han vil forstå at det han gjør er galt.

Men, hvis de kriminelle selv ofte forstår at det de gjør er galt, hvorfor gjør de det da?

Nærbilde av en pistol og sedler

Hva fører til kriminalitet?

Mange vil si ondskap. Det vil ikke jeg.

Ondskap er et konsept som ikke finnes. Det er ingen mennesker som er onde. Det er heller ingen mennesker som er gode, for den saks skyld. Men, det finnes mennesker som gjør onde eller gode handlinger.


Annonse

Mange prøver å forklare menneskers handlinger ut i fra egenskaper i mennesket selv: “Han har alltid vært et rasshøl, så ikke rart han endte opp som forbryterpakk” eller “Hun har en skrue løs – ikke rart hun ble tatt for å stjele jeans på kjøpesenteret.

Forklaringer som sier veldig mye om hvordan folk har sett på andre, men veldig lite om hvordan den “kriminelle” ser på seg selv.

Få ganger stopper vi opp å tenker: “Hva kan denne personen ha opplevd, som gjør at dette er måten de må leve på?

 

Hvordan har de det hjemme?

Kanskje var han en gang en livredd gutt som løp og la seg under dyna hver gang pappa kom hjem fra jobb på kvelden? Kanskje var hun en gang ei lita jente som fikk vondt i magen hver gang hun forsto at tante skulle passe på henne alene om kvelden? Kanskje var det ingen på skolen som forsto at når de slo til sine beste venner midt på nesa, var det ikke fordi de var fylt med ondskap, men fordi de ville bli sett. De måtte bli sett. Av noen. Av hvem som helst!

Det finnes mange veier inn i kriminalitet, men jeg tror av hele meg, at det er ingen som frivillig velger å gå i den retningen.

Hvis du aldri klarte å gjøre skolearbeidet ditt fordi det eneste du klarte å gjøre på skolen var å sitte å grue deg til julingen du kom til å få når du kom hjem på ettermiddagen, eller hvis konsentrasjonen var så dårlig fordi mamma nesten ikke hadde hatt råd til mat de siste ukene, da blir skolen vanskelig.

Det er det ikke lett å komme seg ut i arbeidslivet uten karakterer. Og hvis du i stedet for å skaffe deg en sommerjobb som 14-åring, heller blir hjemme for å passe på at pappa ikke drikker seg ihjel mens du er på jobb på dagen, blir det ikke lett å skaffe seg arbeidserfaring heller.

Utenforskap

Er man “rampungen” som ingen gidder å være sammen med, så leter man etter venner på nye steder. Disse stedene viser seg forbausende ofte å inneholde andre “rampunger.”

Vi mennesker er flokkdyr, og hvis vi finner noen som kan godta oss for de vi er, støtte oss og underholde oss, da blir vi værende hos de menneskene.

Dessverre fører dette ofte til en selvforsterkende sirkel av negativ atferd. Som til slutt kan ende med et langt liv som kriminell hvis man ikke får hjelp av en våken lærer, en ansvarlig voksen eller en annen person som kan se noe annet enn rampestreker og negativ atferd.

Dårlig oppvekst = kriminalitet?

Manglende jobbmuligheter og utenforskap kan ikke forklare all kriminalitet:

Jeg har nå beskrevet oppvekstvilkår som en medvirkende faktor for utvikling av kriminelle tendenser. Altså, at en dårlig oppvekst fører til kriminalitet.

Samtidig vet jeg om mange eksempler på personer som har vokst opp under “dårlige kår” som vi ofte kaller det, som likevel har blitt vellykkede deltakende samfunnsborgere som betaler sin skatt, stemmer ved stortingsvalg og alltid tar de “rette” valgene.

Det er altså noe mer som kan ligge bak kriminell atferd.

Kriminelle tvillinger

Tvillingstudier har vist at det også kan finnes noe i genene våre som gjør noen til kriminelle.

Tvillingstudier utføres ofte på den måten at et tvillingpar som er blitt adskilt i barndommen og vokser opp i to ulike familier blir fulgt opp av forskere gjennom oppveksten.

Slike studier har vist at tvillinger som vokser opp under ulike betingelser, likevel kan være like utsatte for å bli kriminelle – uavhengig av om de har hatt en omsorgsfull og trygg oppvekst, eller om de har hatt det vanskelig i barndommen.

Er det da genetisk bestemt hvem som blir kriminelle? Og er det da riktig å straffe de kriminelle, som ved dette perspektivet ikke kan noe for at de er blitt sånn?

Det er nok enda mer komplisert enn som så. Mange ulike faktorer er med på å påvirke valgene vi tar, og selv om gener kan spille en stor rolle for hvordan vi utvikler oss, kan de ikke få all æren. Miljøet rundt oss har også en finger med i spillet.

Illustrasjon av en DNA-sekvens

De “vellykkede” kan også bryte loven

En sjalu ektemann kan ta livet av kona si, en rik forretningsmann blir tatt for skattesvindel, førskolelæreren blir arrestert for urinering på offentlig sted etter julebordet – kriminelle, i vid forstand, kan altså være både din nærmeste nabo og den som skal lære barnet ditt å lese.


Annonse

Vi har vel alle hørt om politimannen som ble hekta på å importere narkotika…

Å definere hva som er innafor

Kriminalitet er vanskelig. Hvor skal vi trekke linjene mellom hva som er ulovlig, men likevel “greit”? (96 km/t i 90-sonen?)

Og hva som ikke er greit? (Hugge ned naboens irriterende tre, som drysser blader over hele innkjørselen din, og greinene henger langt over tomtegrensen din?)

Og hva med kontekst? En sykepleier som diskuterer fedme-utfordringene til en felles bekjent med naboen sin bryter taushetsplikten. Det er straffbart, med rette. En lærer som diskuterer hjemmesituasjonen til et barn som har det vanskelig, med en kollega, er også et brudd på taushetsplikten, men bør det være straffbart på samme måte?

Jeg har meninger om alle disse tingene, men vil heller at du skal gjøre deg opp din egen.

Illustrasjon av fartsgrenseskilt - 90 km/t

Konsekvenser

Kriminalitet kan få konsekvenser for både enkeltpersoner og for storsamfunnet.

Ei eldre dame som blir ranet på vei hjem fra bingo, kan bli engstelig og usikker resten av livet sitt. En ung gutt som får juling av den skumle gjengen på utsiden av den lokale matbutikken kan få livsvarige skader av det. Bedriften som med overlegg slipper miljøgifter ut i naturen for å spare penger på håndtering, kan ødelegge for millioner – og for lang tid fremover.

 

Rehabilitering

Det er en grunn til at kriminalitet og straff går hånd i hånd. Samfunnet straffer de som bryter med våre felles forventninger, slik at den neste som har de samme planene, kanskje tenker seg om en ekstra gang.

I USA har samfunnet basert seg på en form for hevn-tankegang når det kommer til de kriminelle. De skal lide mest mulig – over lengst mulig tid.

Hvor effektivt denne metoden er blir ofte diskutert, men det er vel egentlig ingen tvil om at det ikke er den mest langsiktige tankegangen når det kommer til å beskytte samfunnet mot kriminelle mennesker.

I Norge derimot satser vi på rehabilitering. Vi skal hjelpe de kriminelle i riktig retning. Sannsynligvis en mye bedre løsning på lang sikt. Koster mer der-og-da, men billigere sett i løpet av et livsløp.

Her kunne jeg skrevet 4000 ord om rehabilitering, men det får bli i et annet innlegg.

Vurdering

Jeg  vurderer ikke de kriminelle, for de fortjener flere stjerner. Ikke for tingene de gjør, men for tingene vi som samfunn heller burde gjort med dem.

Jeg vurderer heller konseptet kriminalitet og hvilke konsekvenser det har for mennesker og for samfunnet.

Jeg gir kriminalitet 0,4 stjerner.

0.4/5

Del dette: