Barn som hyler

ADHD: Derfor er ungen din en «drama-queen»

Del dette:

Det er ikke heeelt ukjent at personer med ADHD kan ha et snev av «drama-queensk»-oppførsel til tider. Fjær blir fort til ti høns, å tråkke på en LEGO kan føre til at hele beinet nesten må amputeres. Når middagen som var planlagt på tirsdag må utsettes til onsdag blir sultkatastrofer i Afrika bare små detaljer til sammenlikning.

Tesktplagat som sier: Når du får såpe i øynene og begynner å tenke på hva førerhunden skal hete

Hvorfor blir de små hverdagslige tingene så voldsomme og altoppslukende?

Generalisering

Mange barn (og voksne) med ADHD har et strev med å generalisere kunnskap og erfaringer. Generalisering vil si å benytte deler av opplevelser de har opplevd, og sette de inn i nye sammenhenger.

Jeg kan komme med et typisk eksempel:

«Petter» med ADHD har mye angst. Litt redd for mye, og ekstremt redd for noen få ting. For at livet til Petter ikke skal bli for utfordrende må han få hjelp. Foreldrene hans tar han med til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling), hvor han i løpet av få behandlinger begynner å få kontroll over angsten sin. I samarbeid klarer behandleren og Petter å få oversikt over hva han synes er skummelt, om det egentlig er noe å være redd for, hva kan skje, hvem kan hjelpe til osv. (Kognitiv atferdsterapi snakker vi altså om her).

Etter en periode på BUP ser alle seg fornøyd med resultatet. Petter kan fortsatt være skeptisk, kanskje litt nevrotisk til tider, men har ikke lenger en lammende angst – på BUP.

Hjemme derimot er angsten like ille som før. Og på skolen,  butikken og på besøk hos venner. Petter opplever at det han har lært på BUP ikke har noen nytte i nye situasjoner.

Det er dette som er generalisering; å lære noe ett sted, for deretter å kunne benytte kunnskapen i andre situasjoner.

LES OGSÅ:  Jeg vil hjelpe foreldre med å forstå OCD

Foreldrene til Petter må derfor fortsette treningen hjemme. Med hjelp og veiledning fra BUP er dette overkommelig, og etter en periode har Petter mindre angst hjemme også.

Det samme gjentar seg på skolen, på butikken og på besøk hos venner. Nye situasjoner, og Petter må øve i hver situasjon.

Slik er hverdagen for mange med ADHD. Og det gjelder ikke bare angst. Det gjelder i flere deler av livet. Har Petter lært seg å kontrollere impulser i klasserommet, er det ikke sikkert den samme kontrollen viser seg i gymsalen. Eller hos besteforeldrene.


Annonse

Konsekvenser

Når man ikke alltid klarer å overføre erfaringer mellom situasjoner og hendelser, blir verden uforutsigbar. Og en uforutsigbar verden er slitsomt.

Du har selv kanskje vært på reise til landet “Syden”, eller for første gang deltatt på en konferanse eller seminar på et ukjent sted?

Det er en grunn til at ordtaket sier; Borte bra, men hjemme best. Det er gøy å være på reise, men det er alltid deilig og komme hjem til kjente lyder og vante lukter.

Hjemme er det stedet som lukter ingenting. Det er ikke fordi det er luktfritt hjemme, men det er fordi du er vant til hvordan det lukter der.

Alltid noe nytt

Barn og ungdom opplever mye «for første gang» i livet. Vi som har levd en stund glemmer kanskje hvor intenst alt føltes da vi prøvde noe nytt og spennende.

Den første forelskelsen, og den ulidelige smerten når du som 15-åring ble dumpet av kjæresten. Den første begravelsen og alle de voksne du aldri hadde sett gråte før. Den første gangen du så kjæresten din naken. Da ditt første barn ble født. Da bestemoren din døde. Det er utrolig hva man kan bli vant til, men barn og ungdom er ikke vant til disse tingene.

LES OGSÅ:  Hva gjør du når skolen ikke vil henvise til PPT?

Foreldre avfeier ofte barnas ekstreme følelser etter det første kjærlighetsbruddet ved å si at «slapp av, det finnes flere fisk i havet», «det går over», «det blir bedre i morgen», men for ungdommen som akkurat har mistet den som resten av livet skulle dreie seg om (ja, hvem har vel ikke vært litt naive i ungdommen), så finnes det ikke flere fisk i havet. Der og da føles det som om havet er tomt for både vann og fisk, og morgendagen har ikke noe poeng. Livet er fullstendig rasert, og lykken kommer aldri til å komme tilbake.

Det er ikke alltid så lett å være barn og uerfaren. Og for barn med ADHD, som bruker lang tid på å lære seg nye og ukjente situasjoner, blir verden kaotisk og uforutsigbar. Og ganske slitsom.

Hvordan kan du hjelpe?

Husk neste gang ungen din er en slitsom «drama-queen», tilsynelatende uten grunn:

Følelser er ekte, de kan være ekstremt sterke og altoppslukende, og det beste du kan gjøre er å prøve å forstå, si at du forstår, stryke hånden over ryggen til barnet og si at det kommer til å gå bra. For det går stort sett bra!

Også hjelper det med en god porsjon tålmodighet, for to «drama-queens» i urokkelige sammenstøt er det ingen som er tjent med 😉

Del dette: