Jente holder stjerneskudd

Jenter med ADHD

Del dette:

Jeg har mange ganger hørt at når jenter har ADHD, viser det seg ofte helt annerledes enn hos guttene. Jeg har ikke fått dette helt til å stemme med hvordan jeg har opplevd virkeligheten.

Selv kjenner jeg flere voksne kvinner som har en ADHD-tilstand som fremstår som veldig stereotypisk lik det vi pleier å se på som «gutte-ADHD», altså den aktive, impulsive væremåten. I tillegg har jeg ofte opplevd et humør som kan virke ganske eksplosivt og uberegnelig.

Er ADHD egentlig så annerledes hos jenter og gutter? Og, hvis det er en forskjell mellom kjønnene, er forskjellen størst hos barna eller hos voksne med ADHD?

Er det egentlig færre jenter som har ADHD?

Berit Langlete skriver i boken Barn og unge med ADHD at «langt flere gutter enn jenter får diagnosen ADHD. Blant barn som blir henvist for utredning er det 6-9 ganger flere gutter enn jenter» (Langlete, 2007, s. 115). Hun skriver altså at det er langt flere gutter som får diagnosen ADHD, ikke at det er langt flere gutter som har ADHD. Og dette er et viktig poeng.

Lenge trodde forskerne at ADHD var en «guttegreie», og at jenter ikke var disponert for å utvikle tilstanden.

Kunnskapen var nok feilaktig basert på gamle normer som sa at jenter ikke skulle være impulsive og aktive – de skulle lyde sin mann, og ikke stort mer. Dette har (heldigvis) endret seg.

 

Ny forskning på 90-tallet

Forskere ble på 90-tallet enige om at det var nødvendig med mer forskning på jenter og ADHD, og det har siden den gang dukket opp ganske mye forskning på området (Rønhovde, 2009, s. 81). Fra å være en «guttegreie» har altså ADHD blitt anerkjent som noe som også kan ramme jenter.

I dag vet vi at de samme årsakene ligger bak også jentenes utvikling av tilstanden, og at jenter med ADHD kan ha det like utfordrende som guttene når de er rammet av ADHD.

Når forskningen på jenter med ADHD kom i gang skulle det vise seg at det sannsynligvis ikke er 6-9 ganger flere gutter som har ADHD. En relativt vanlig antakelse i ulik litteratur er at fordelingen mellom kjønnene faktisk er fordelt omtrent 4:1 (gutt:jente), altså at det er omtrent fire ganger så mange gutter enn jenter som har ADHD.


Annonse

Ulike typer ADHD

Det har vært diskutert hvorfor fordelingen er 50:50, og det er all grunn til å fortsette denne diskusjonen. Kanskje er ikke forekomsten så ulik mellom kjønnene, men heller at symptombildet viser seg annerledes hos gutter og jenter.

Det finnes tre ulike typer ADHD:

  1. hyperaktiv/impulsiv type
  2. uoppmerksom type, og
  3. kombinert type (med både hyperaktivitet/impulsivitet og uoppmerksomhet.

Det er type 3, den kombinerte varianten, som oftest diagnostiseres hos gutter med ADHD, mens type 2, den uoppmerksomme varianten oftest gis til jenter med ADHD.

Dette kan være fordi gutter har flere symptomer som er rettet ut, som aggresjon, mer støyete atferd og vanskeligheter med å sitte stille, mens jentene har en generell tendens til å rette symptomene innover mot seg selv (Vildalen, 2017).

Samtidig er det funnet forskjeller mellom jenter med og uten ADHD som sier at jenter med ADHD er mer aktive, mer impulsive og mer uoppmerksomme enn jenter uten ADHD (Langlete, 2007, s. 116).

Med denne informasjonen samlet, kan jeg gjøre noen antakelser og konkludere med det jeg har funnet ut av så langt:

  • Det er de samme årsakene som ligger bak ADHD-tilstanden hos både gutter og jenter
  • Det er omtrent fire ganger så mange gutter enn jenter med ADHD
  • Når jenter får en ADHD-diagnose, får de oftest hovedsakelig uoppmerksom type

Vanskelig å få henvist jentene til utredning

Siden guttene ofte fører med seg mer støy enn jentene, så har dette også ført til at guttene også oftere blir henvist til utredning for ADHD.

Mens jenter med ADHD i barnealder viser hyperaktivitet på måter som kommer til syne som hyperverbalitet (snakker «for mye»), eller mindre synlig atferd som f.eks. intens tygging av tyggegummi, fikling med klær og hår, urolighet i en kroppsdel o.l. (Langlete, 2007, s. 117), viser guttene mer fysisk aktiv og mer voldelig atferd.

 

Senere diagnose og behandling kan føre til angst og depresjoner

Dette medfører at guttene kanskje oftere blir henvist til utredning på grunn av atferdsvansker enn selve mistanken om ADHD. (Helsedirektoratet, 2018). Denne forsinkningen i utredning og behandling, fører også til at jentene utvikler andre vansker, som angst og depresjon (Gunnesdal, 2004).

Foreldre opplever også at det er vanskeligere å bli forstått av hjelpeapparatet når de snakker om ADHD-relaterte vansker, og at de ofte må be om hjelp flere ganger før det blir satt i gang utredning og behandling av jenter med vansker som tyder på ADHD.

LES OGSÅ:  Persepsjon og persepsjonsvansker
Jente holder stor bamse

Blir jenter med ADHD oppdaget i skolen?

Siden gutter med ADHD ofte har flere fysiske symptomer på ADHD enn jentene, blir også utfordringene som jenter med ADHD opplever oftere oversett av lærere og foreldre (Vildalen, 2017).

Lærere og foreldre som opplyser om flere vansker hos jentene enn hos guttene, sier at de på tross av dette opplever at jentene strever mindre enn guttene (Rønhovde, 2009, s. 82).

Dette viser at holdningene til jenter og ADHD blant foreldre generelt og lærere spesielt kanskje har fundament i gammel kunnskap om jenter og ADHD.

«Den svenske barnepsykiateren Svenny Kopp mener at jenter som lider av ADHD, får diagnosen tre til fire år senere enn gutter. Årsaken er at jenter ikke er så bråkete som gutter» (Gunnesdal, 2004).

Selv om utfordringene til jentene ikke oppfattes like omfattende av omgivelsene, vil de av jentene selv oppleves som svært belastende.

 

Jentene har flere sosiale leker

Mens gutter i skolealder er mest opptatt av å gjøre ting sammen, konkurrere om hvem som er best osv., vil jentene se andre sosiale forhold som mer betydningsfulle (Langlete, 2007, s. 121).

Jentene er mer opptatt av de gode samtalene og gode forhold til vennene sine.

«Det ble gjennomført en rekke studier på 80-tallet som sammenliknet jenter og gutter med ADHD og deres forhold til venner. Resultatet viste at begge kjønn hadde større problemer i sitt forhold til jevnaldrende enn barn uten ADHD. Resultatene viste at jentenes problemer stort sett dreide seg om at de ble avvist av jevnaldrende. Guttenes problemer var at de var dominerende og fysisk aggressive» (Langlete, 2007, s. 122).


Annonse

Siden ADHD ikke er det første mange tenker på når jenter strever på skolen, er mange av de jentene som får en ADHD-diagnose først utredet for lærevansker eller emosjonelle vansker.

Siden jenter med ADHD-relaterte vansker i gjennomsnitt blir utredet senere enn sine jevnaldrende gutter, opplever mange unge voksne jenter at de strever med å takle alt som livet kaster imot dem.

«De spesifikke utfordringene knyttet til ADHD hos kvinner kan ha alvorlige konsekvenser, særlig dersom de ikke blir oppdaget eller forstått som symptomer på ADHD. En manglende forståelse for at problemene kan skyldes ADHD vil kunne føre til at kvinner søker andre forklaringer for vanskene sine. Symptomer på uoppmerksomhet vil kanskje tolkes som latskap eller manglende motivasjon, symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet som uhøflighet og utilstrekkelighet» (Vildalen, 2017).

Jenter med ADHD

På tide med en oppsummering igjen:

  • Gutter blir fortere henvist til utredning – på tross av samme nivå av utfordringer hos jentene
  • Foreldre føler seg lite trodd av helsetjenestene
  • De stille og forsiktige jentene med ADHD går “under radaren” hos lærere og foreldre
  • Jenter med ADHD er ofte først utredet for andre vansker
  • Når jentene blir eldre oppstår flere problemer når ADHD-tilstanden ikke blir oppdaget

Venner

Det viser seg at selv om jentenes hyperaktivitet er mer «synlig» enn hos guttene, kan den være like hemmende for jentene som strever med det.

«Hyperaktivitet kan også ta form som en gnagende indre uro som er vanskelig for omgivelsene å observere eller som hypersosialitet der jentene alltid må ha noen å være sammen med» (Langlete, 2007, s. 117). Andre forteller at de opplever et ekstremt tankekjør, som gjør at det kan være vanskelig å holde tråden i samtaler mellom flere venninner.

Det er lett for en hyperaktiv og impulsiv jente å bli misforstått av andre jenter under lek, og ofte klarer de ikke å lese de subtile signalene som jentene gir hverandre.

Aktive jenter med ADHD kan også snakke på en måte som virker usammenhengende, og kan oppleves frustrerende å prate med for medelevene.

De prøver gjerne å være ivrige med på leken, med den følgen at de blir for ivrige, og fremstår som for voldsomme for de andre jentene.

Mange av jentene vil derfor utvikle en forkjærlighet for typiske “gutteaktiviteter”. Disse jentene sliter ut sine jevnaldrende venninner fordi de er mer fysiske i leken enn de andre jentene, og leker ofte mer med guttene i klassen enn jentene.

 

Noen har likevel mange venner

Selv om mange av jentene med ADHD kan være vanskelige å leke med for forvirrede og utålmodige venninner, er det likevel mange av de som har mange venner rundt seg.

Disse som blir med på denne aktive formen for aktiviteter, er gjerne aktive personer selv, som liker at det alltid “skjer noe” rundt jenta med ADHD.

Mange med ADHD (gjelder også blant guttene) har en tendens til å kompensere for de sosiale vanskene ved å bli “klovnete” og å bruke humor og kreativitet for å underholde vennene sine når de merker at de ikke “lytter til de samme frekvensene.”

LES OGSÅ:  Tourettes syndrom og raseri

Disse vennskapene kan imidlertid ofte være preget av mange uenigheter, og det er ikke uvanlig at disse jentene har venner som “kommer og går” fra tid til annen.

To barn holder hender

En oppsummering om jenter med ADHD og venner:

  • De kan lett bli misforstått av vennene sine
  • De kan lett misforstå vennene sine
  • Noen liker bedre å leke med mer aktive gutter enn med jenter som “leker” i form av samtaler og rene sosiale aktiviteter
  • De blir ofte avvist av jevnaldrende og blir oppfattet som umodne
  • Noen klarer å utvikle gode vennskap

Konsentrasjonsvansker

Det ser ut til at jenter med ADHD strever like mye med konsentrasjonsvansker som guttene (Langlete, 2007, s. 118). Dette gjør at ADHD hos jenter kan forårsake like mye vansker med skolearbeid, og etterhvert videre i yrkeslivet, som guttene opplever.

Av de jentene som får en ADHD-diagnose, vil mange av de få den uoppmerksomme typen (Helsedirektoratet, 2018). Dette er jentene mange forbinder med “dagdrømmere” som har mange utfall i løpet av skoledagen, og ofte er forsiktige og sjenerte. De er gjerne glemsomme, leverer ufullstendig skolearbeid og mangler organisering i leker og skolesaker (Langlete, 2007, s. 119).

 

Skjuler vanskene for andre

Uoppmerksomme jenter virker å prøve hardere å skjule eller kompensere for vanskene som oppstår. De jobber hardere enn guttene for å få gode karakterer, og er kommet lenger i skoleløpet enn jevnaldrende gutter før de spør foreldre eller andre tillitspersoner om hjelp.

De er gjerne litt “barnslige” i forhold til sine klasseveninner, og leker gjerne fortsatt med dukker mens de andre  i klassen har begynt å intressere seg for sminke og gutter.

Denne modningsforskjellen skaper naturligvis en ekstra ulikhet mellom jenta som allerede føler seg annerledes enn “alle andre”. Det er ikke umulig å tenke seg at dette også kan være kilde til frustrasjon hos foreldre også, som ser at jenta deres ikke klarer å holde følge med utviklingen til de andre i klassetrinnet.

Dette, kombinert med en tendens til å ha lettere for å “dumme seg ut” enn andre barn, kan sende selvbildet til beskjedne og tilbaketrukne jenter langt ned i kjelleren. En konsekvens som kan bli en enorm belastning i løpet av livet.

Så, for å oppsummere konsentrasjonsvansker / uoppmerksomhet hos jenter med ADHD:

  • Jentene strever like mye med konsentrasjonsvansker som guttene
  • Mange av jentene med ADHD har uoppmerksom type
  • De er ofte glemsomme og uorganiserte
  • De klarer å skjule vanskene bedre enn guttene
  • Stadige tabber og feil fører ofte til lavt selvbilde

Når barnet blir ungdom

Ungdomstiden kan være spennende nok for de fleste, om man ikke i tillegg må leve med en ekstra sårbarhet, lavt selvbilde og en økt sensitivitet for negative tilbakemeldinger.

Jenter med ADHD, og da aller helst de med den hyperaktive typen, er nok ekstra utsatt i ungdomstiden sammenliknet med sine venner.

 

Rusmisbruk

Økt sannsynlighet for risikoatferd, pubertale hormonnivåer, et ønske om å imponere på andre vis når skolegang og sosiale evner alltid har vært emne for kritikk, kan fort føre til situasjoner det er vanskelig å komme seg ut av uten å “miste ansikt”.

Jenter med ADHD ser ut til å være i risikosonen for stoffmisbruk sammenliknet med andre jenter og med gutter som har ADHD” (Langlete, 2007, s. 124). Man kan tenke seg at denne økte risikoen kan ha flere årsaker;

Det er relativt kjent i “ADHD-miljøer” at både alkohol og cannabis brukes til selvmedisinering av mange med ADHD. I tillegg har forskning vist at det finnes en genetisk link mellom ADHD og økt risiko for rusavhengighet (Sykehuset innlandet, 2018). Noen velger kanskje også rusmidler for å få en pause fra negativt selvbilde og alle nederlagene de har møtt igjennom livet. Det er heller ikke umulig å forestille seg at impulsive jenter med ADHD er lettere å overbevise til å “bli med på det meste”.

 

Seksuell debut

Av samme grunn som over, kan man også forestille seg at impulsive jenter med ADHD som “blir med på det meste” debuterer tidligere seksuelt enn andre jenter. En annen faktor er behovet for å bli anerkjent og å søke aksept hos andre når man ofte har opplevd å bli avvist.

Noen hevder at de må finne på ekstreme ting for virkelig å føle at de lever. Jenter med ADHD står i fare for å debutere som mødre i tidlig alder. Generell umodenhet og en impulsiv atferd tilsier at det er lite gunstig å bli mor i en tidlig fase av livet” (Langlete, 2007, s. 214)

Sitter og holder mobiltelefon

Når hjelpen kommer sent

Typisk hos jenter med ADHD som ikke har fått diagnosen før i voksen alder er spørsmål om hvorfor de ikke fikk hjelp tidligere, og hvorfor ingen i omgivelsene forsto at det var noe annerledes.

De som ikke blir oppdaget i barndommen opplever ofte at livet har lidd store konsekvenser av manglende hjelp og behandling.

LES OGSÅ:  "- Jeg tror ikke ADHD finnes..." Hvordan overbevise tvilerne?

Det finnes mange eksempler på jenter som har strevet seg gjennom hele barndommen og ungdomstiden, for så å “møte veggen” i 30-årene mens de prøver å balansere jobb, barn, hus og fritidsaktiviteter på egenhånd.

Enten har de da gått på en såpass kraftig smell at de selv blir henvist til psykolog for angst eller depresjon, eller de opplever at mange “brikker faller på plass” etter å ha vært vitne til utredning av sitt eget barn (ADHD er en arvelig tilstand).

Hvorfor blir de ikke oppdaget?

Sannsynligvis blir jenter underdiagnostisert med ADHD. Mange vokser nok opp uten at hverken foreldre, lærere eller andre tenker at det er ADHD.

Hvorfor så mange ikke blir oppdaget kan jeg ikke si noe helt sikkert om, men jeg kan forestille meg at gamle holdninger, lite kunnskap om ADHD som “ikke ser ut som ADHD”, og mange “flinke piker” som klarer å klore seg fast til kravene frem til de flytter for seg selv, kan være årsaken i mange tilfeller.

Hun reagerer vel på foreldrene som har skilt seg,” har jeg hørt en gang, mens jeg tenkte mitt der jenta løp rundt uten å være nær bakken, hadde alltid en idé til en ny lek, men aldri viste et eneste tegn til atferdsvansker av betydning.

Andre ganger sier noen at “hun er SÅ snill og lydig. Gjør alltid som jeg ber henne om, men å gjøre lekser – DA blir det krig her hjemme!” men ADHD, “det er det absolutt ingen grunn til å vurdere.” For hun er jo så snill…

Samtidig er det også viktig å huske at alt som ser ut som ADHD ikke nødvendigvis er ADHD. Det er ikke veldig mange månedene jeg la merke til en jente i småskolealder som jeg var helt 100% sikker på hadde ADHD. Jeg sa aldri noe til noen, for det var ikke mitt bord, og senere fant jeg ut hvor feil jeg hadde tatt. Hun viste tydelige symptomer på ADHD, men i virkeligheten var det familiemedlemmet som overgrep seg på henne som var årsaken til alle symptomene.

Noen gode råd til slutt

  • Å lære barnet å bli kjent med sine egne følelser kan være nyttig. Både for barnet og for husfreden
  • Oppmuntre henne til å gjøre det hun er god på. Overse de uviktige tingene hun ikke klarer så godt
  • Hun kan gå å dvele ved en negativ kommentar i flere dager. Husk å erstatte den med en positiv en
  • Vær tålmodig når det stormer. Etter tordenvær kommer alltid solskinn
  • Prøv å legge merke til hvor lenge hun kan konsentrere seg om lekser. Stopp før batteriet er tomt
  • Lister, rutiner, huskelapper og påminnelser er nyttig i hverdagen
  • Forklar hva som gikk galt hvis du ser henne streve i sosiale situasjoner. Ikke der og da, men la skuffelsen hennes ligge seg først
  • Ta mørke skyer på alvor. Skaff profesjonell hjelp hvis de blir for tunge eller varer lenge
  • Et valg bør aldri ha flere enn to alternativer
  • Hvis hun strever med å skaffe seg venner må du kjøpe de kuleste lekene i gata og lage den beste middagen. Da kommer vennene på besøk
  • Vær oppmerksom på spiseforstyrrelser
  • Medisiner fungerer like godt på jenter som gutter med ADHD
  • Gjør plass til særegenheter og litt stahet. Det er ikke farlig, bare litt irriterende
  • Bli kjent med andre som har jenter med ADHD. Erfaringsutveksling er kraftig undervurdert
  • Ta henne på alvor når hun vil snakke med deg. Sett av tid, legg vekk mobilen

Jeg håper du likte dette innlegget om jenter og ADHD. Innlegg som dette tar mye tid å skrive, så jeg hadde satt stor pris på om du deler det med andre. Hvis du bare vil dele det med noen få utvalgte, kan du bruke delingsfunksjonen for messenger. Da kan du velge én og én person som skal motta lenken til innlegget.

– Steffen –

Gunnesdal, W. (2004, September 15). – Jenter med ADHD diagnostiseres for sent. Hentet fra Utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2004/september/–jenter-med-adhd-diagnostiseres-for-sent/

Helsedirektoratet. (2018, November 22). ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. Hentet fra Forekomst og kjønnsforskjeller ved ADHD: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=forekomst-og-kjonnsforskjeller-ved-1292

Langlete, B. (2007). Jenter med ADHD. I P. Zeiner, Barn og unge med ADHD (ss. 114-128). Vollen: Tell forlag.

Sykehuset innlandet: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (2018, November 23). Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser: https://rop.no/aktuelt/ny-viten-om-sammenhengen-mellom-adhd-og-ruslidelser/

Rønhovde, L. I. (2009). Kan de ikke bare ta seg sammen: Om barn og unge med ADHD og Tourettes syndrom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Vildalen, V. U. (2017, Februar 14). ADHD underdiagnostiseres blant jenter. Katarsis.

Del dette: