Fire personer rundt et møtebord og en tavle med ordene "team work" på

Tidlig innsats

Del dette:

– hvorfor begynne tidlig?

Tidlig innsats kan bety flere ting:

I skolen snakker vi gjerne om tidlig innsats om vi ser et barn som henger etter faglig eller sosialt. Da er skolen pålagt å sette inn tiltak som kan bedre funksjonen til barnet.

Et annet ord for tidlig innsats er tidlig intervensjon:

“Tidlig intervensjon betyr å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske. Det handler altså om å identifisere og starte håndtering av et (helse)problem på et tidligst mulig tidspunkt.”

(forebygging.no)

Jeg vil i dette innlegget fokusere på foreldre, og hvorfor tidlig innsats er viktig å igangsette i forbindelse med mistanke om strev eller vanskeligheter som ofte oppstår i barndommen. (Lærere og tidlig innsats i skolen kan bli fokuset i et senere innlegg)

Bekymringer, hjelpeløshet og kritiske blikk

Det finnes lite her i verden som er mer vondt for foreldre enn å se sitt eget barn streve med hverdagen, og det kan tære på selv de mest hardføre mødre og fedre når poden er mer opptatt av krangling og konflikter enn av fasaden man gjerne vil vise frem på sosiale medier.

Samtidig sitter det nok langt inne for mange som ikke kjenner hjelpeapparatet, å søke hjelp fra de “profesjonelle” som kanskje kan komme med ubehagelige, kritiske blikk på en selv eller ens eget barn om man skulle våge å lufte problemene på et legekontor eller på et teamkontor på podens skole.

Frykten for de profesjonelle er heldigvis ofte (alltid?) helt grunnløs og unødvendig.

Illustrasjon av oppgitt mor som kjefter på datter som sitter på en stol

Våg å spørre

Lærere

Lærere har ofte mye erfaring med både aktive gutter og jenter som henger i taklampene så fort de får mulighet, og de har sett tilbaketrukne, stille og forsiktige piker og drenger som har vokst ut i full blomst etter at de rette grepene er tatt for barnet.

LES OGSÅ:  Spesialundervisning

Fastlegen

Fastlegene har greie på mye rart – og det de ikke vet selv, kan de alltid hjelpe deg med ved å henvise til noen som er proffe på akkurat det din arving synes er vanskelig.


Annonse

Barnevernet

Barnevernet har mange tiltak som kan hjelpe familier, fra små økonomiske tiltak når hverdagen rett og slett blir for kostbar, til foreldreveiledning og et nettverk med andre profesjonelle.

Sen innsats har mindre virkning

Vi snakker om tidlig innsats av en grunn. Noen ganger, når utfordringene har vart over en lengre periode, er det ikke så lurt å vente for å se om det “går over av seg selv”.

Barn som tegner, for å illustrere at skolen skal tilby tidlig innsats

Allerede fra fødselen av begynner hjernen å utvikle seg etter hvilke gener barnet er født med, og etter hvordan miljøet rundt barnet fungerer. Denne utviklingen fortsetter helt til midten av 20-årene, men jo yngre et barn er, jo lettere vil det være å påvirke utviklingen.

For å beskrive hvorfor det er slik, kan jeg prøve meg på en selvprodusert metafor:

Den formbare hjernen

Hjernen til nyfødte barn er som en islagt innsjø med et 20 cm tykt snølag på toppen av isen. Snøen er hvit og fersk, og fullstendig urørt der den ligger å glinser i solen.

Under oppveksten lager tanker, læring, opplevelser og handlinger spor i snøen. Små fotspor som etterhvert blir til opptråkkede stier.

Tankene og adferden gjentar de samme stiene gjennom oppveksten, og velger sjelden å tråkke utenfor allerede oppgåtte spor. Hvorfor frivillig tråkke i 20 cm snø liksom?

Noen av disse oppgåtte stiene kan i noen tilfeller gå rare veier. Veier som fører til angster, omveier eller uønsket adferd. Sånt skjer – noen ganger vet vi hvorfor, andre ganger forblir det et mysterium.

Jo eldre barnet blir, jo mer blir snøen tråkket ned, og stiene blir bredere og bredere. Trafikken øker med nye tanker og ny atferd, så de små stiene blir etterhvert små veier, og når barnet nærmer seg voksen alder er den islagte innsjøen dekt av motorveier. Motorveier som kanskje ikke utnytter barnets evner på den beste måten.

Da er det vanskelig å få tankene, følelsene og atferden til å velge nye veier. Motorveiene som nå er blitt superraske og effektive vil alltid bli foretrukket over å lage en helt ny, smal og glatt sti.

Du har sikkert hørt ordtaket “gammel vane er vond å vende“, og slik er det for hjernen også.

LES OGSÅ:  Barn og skjermtid

Derfor prøver skole- og helsevesenet å oppdage vansker og utfordringer så tidlig som mulig. Prognosen for bedring er så mye bedre om man “tar det ved rota” som mange sier.

Den pedagogiske og psykologiske kunnskapen har utviklet seg enormt de siste 20 årene. I dag begynner proffene å få relativt god kontroll på hvordan vi kan bedre hverdagen for barn som strever og familiene som skal ivareta dem. Et barn trenger ikke lenger å være 7 år gammel for å utredes for ADHD, språkvansker kan oppdages tidlig i barnehagen av en dyktig pedagog, angst kan behandles på bare fire dager (!) ved noen tilfeller.

Barnets beste

“Barnets beste” er et grunnleggende prinsipp og en viktig del av profesjonen for alle som jobber med barn og unge. “Proffene” er der for å hjelpe ditt barn og deg som skal ta vare på det – uten å dømme dine oppdragelsesmetoder eller din livsstil. Alle lærere, leger og sosialarbeidere møter alle typer familier, med ulike hverdager, tradisjoner, utfordringer og rutiner.

Er du bekymret for ditt barns utvikling bør du be om hjelp før det har gått for langt, og utfordringene har blitt altoverskyggende og hovedregel heller enn unntaket. Og ikke vent til det “går over” av seg selv. Det gjør det noen ganger, men ikke alltid.

Del dette: